Kom mai,du skjønne milde,
gjør skogen atter grønn
Og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så.
Akk,kjære mai hvor gjerne gad jeg i marken gå.
Om vint'ren kan man have vel mangt et tidsfordriv.
Man kan i sneen trave å ja,et lystig liv.
Men når seg lerker svinge mot sky med liflig slag,
på engen om å springe det er en annen sak.
D.Jæger
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar